På nyåret kom endelig (?) kulda og islyktsesongen kunne starte. Tidligere år har jeg lagd i bøtter, i år har jeg lagd i i ballonger og islyktformer. Jeg syns hver og en blir unik og vakker og jeg har derfor tenkt å sette rekord i antall bilder i ett blogginnlegg.
Tullipaner i islyktform:
En islykt som jeg tok med meg inn. Vannet smelter opp i beholderen og den kan dessuten også brukes som en vinkjøler:
Årets bordgran har fått nytt liv i en stjerneform:
Og julestjerna :
Pyntet med lyng og puddersnø fra moderjord:
Formene jeg har brukt har jeg kjøpt hos Coolstuff. Rask levering og rimelig porto. Jeg er ikke sponset.
Hvordan man bruker islyktformer:
Man fyller beholderen med vann og eventuelt pynt før man setter den kaldt, ute eller i fryseren. Venter ett døgn. Tar beholderen inn og venter i 15 minutter før man snur den opp ned og fyller varmt vann i midten av beholderen (bilde til høyre) og etter ett par minutter løsner lykten.
Disse lyktene er lagd i ballonger. Og jeg liker de like godt som de i spesialformer:
Denne er egentlig "mislykket", men jeg tok delen som datt av og limte den på med kaldtvann og vips så ble den bare enda finere :)
Moseplassen har gode forklaringer, inspirasjon og tips om islykter.
Jeg er glad i alle årstidene, eller kanskje glad for at vi har årstider. Snø har alltid vært moro for meg selvom jeg ikke går på ski så liker jeg å lage snømenn og engler i snøen, aking og snøballkrig, jeg liker å gå turer og høre at snøen knirker under føttene mine og jeg liker til og med å måke snø. Ingenting av det kan jeg gjøre lengre og det er tredje vinteren jeg sitter inne og titter ut. Det er vondt å ikke orke, å ikke kunne ta seg sammen eller mobilisere. Og derfor har nettopp islykter vært min store glede i år. Jeg kan lage islykter! Og de blir så vakre, i mine sultne øyne. Jeg kan stå i vinduet og titte på sønnen min gå på ski i gata. Og jeg kan la han krype innunder dyna og varmeteppet og varme seg sammen med meg.
Jeg velger å være glad. Jeg vet at noen blir provosert av slike utsagn, at de føler at det ikke er ett valg man har. Jeg kan være enig, men husk at å være glad er ett valg man tar, ikke nødvendigvis ett valg man har. Og noen ganger får man uventet hjelp, slik som når Vibeke plutselig sendte meg tullipaner "bare fordi..". Dagen derpå tittet solen frem og jeg fikk tatt ett bilde med Iphonen som jeg ble fornøyd med helt uten filter, juks og fanteri. Jeg velger å være glad, og takknemlig.
