torsdag 3. juli 2014

Takk for meg!

Jeg har bestemt  meg for å avslutte Papirleken bloggen, livet har endret seg for mye til at jeg kjenner meg igjen her. Jeg har forsøkt å tilpasse meg ved å endre header etc, men ting faller liksom ikke på plass allikevel. 

Rett ved her jeg bor er det en vannkilde som en gang var ett populært badested. På bunnen har det ligget en sykkel og i mange år har jeg tittet på den, sette fisker svømme under og over. Nå har den blitt tatt opp fordi det skal bygges hus der. Jeg syns det er litt vemodig og kan kjenne meg litt igjen i den sykkelen. Sliten og rusten, men jeg syns den fortsatt er flott og jeg tenker på følelsen eieren hadde da den var ny... Og du ser vel at den har lukket øyne nå og hviler litt i sola?






Tusen takk til dere som slo følge på veien og gjorde den digitale verden min så fin! 

Rubi

Hunden min har produkttestet "Provit Svinerull er et tannpleieprodukt for hunder, 100% naturlig uten kunstige tilsetninger. Produktet er frysetørket skinn av svin, noe som gir en hard overflate for effektiv tannpleie. For et mer smakfullt produkt, er svinerullene fylt med frysetørket vom av storfe."

Rubi er en som foretrekker menneskemat og bare spiser hundematen når det er helt sikkert at det ikke detter noe på gulvet hun kan spise. Men svinerullen likte hun og hun gikk fornøyd rundt og passet på at vi ikke tok den ifra henne.

Rubi elsker også frukt og grønnsaker og på bildet  så sitter hun og venter på å få en bit av nektarinen min. 





Vi har produktestet for likenshare, men denne gangen var jeg ikke noe fornøyd med forsendelsen. Det lå en svinerull løst inn i en annonym konvolutt og ett bilde av det orginale produktet. Det er for dårlig. Men selve produktet var bra.

            

tirsdag 17. juni 2014

Agurknytt - bokstavlig talt

Velkommen til agurknytt - ett blogginnlegg for spesielt interesserte. Jeg har rett og slett forelsket meg i å dyrke agurker. Det kan godt være at det er ett sikkert tegn på at jeg er understimulert, men når ting er som det er, så er det godt med små hverdagslgeder som vokser fort.
 
 
 


Vi kjøpte to agurkplanter på Plantasjen. Jeg virker ikke så godt når jeg er utenfor hjemmet. Jeg bruker så mye krefter på å bare være tilstede at hjernen jobber langsommere og jeg får ikke helt med meg informasjon som vanligvis bearbeides automatisk. Da vi kom hjem så vi at de plantene jeg hadde valgt skal dyrkes i drivhus, og det har vi jo ikke. Så her dyrkes det i kjøkkenvinduet. Og det ser ut til å fungere godt. Men neste år så velger jeg nok frilandsdyrking.

Det var to småplanter vi kjøpte og etter to uker våknet jeg opp til at den første planten blomstret - for en lykke!




Det spirer og gror små agurker med en blomst på tuppen - er det ikke vakkert? Jeg innbiller meg at agurkene roper ut agurknytt.





De gror så fort at det er vanskelige å dokumenterer det for en slappfisk. Jeg tar bilder en dag og hviler noen dager før jeg kan skrive ett blogginnlegg, og innen den tid har plantene vokst, veldig. Disse bildene er noen dager gamle, og på den tiden har plantene blitt så store at de nå dekker absolutt hele vinduet.





De er plantet i store hermetikkbokser som mannen har fått fra storkjøkkenet på jobben hans. Jeg kan bli lykkelig av mindre.




Bildene er tatt på med to dagers mellomrom - her går det unna! Vi har en med miniagurker og en med slangagurker, bildene er av miniagurkene.


 
 
Av og til når det er vindstille så åpner jeg opp vinduene og lar de få tilgang på frisk luft og humler.  

Utenfor vinduene dyrker vi tomater og diverse småtteri. Pallekjøkkenhagen ligger til høyre. Dette er min favorittkrok, jeg har tatt bilde fra sommersengen og det er der jeg ligger når jeg er utendørs.
 
 
 
 
 
 
 
Dette er hva jeg foreløpig har erfart og lært om agurkdyrking:
 
  • Agurkplanten liker ikke å få vann på seg, vann i ytterkant av potta 
  • Vannes jevnlig, men ikke for mye hver gang for da kommer det jordfluer. Får du fluer så la jorden tørke ut før du vanner neste gang, da forsvinner de av seg selv
  • Knip av når sidegrenen har fått to blader
  • Når planten har blitt så høy som du vil ha den kniper du av toppen 
  • Bind den opp slik at den får litt støtte 
  • Trenger gjødsling. Jeg har brukt hønsemøkk ved å fylle ett lag med jord i bunnen, la på hønsemøkk og ett godt lag med jord over. Det ble luktfritt og fungerer godt foreløpig. Dersom bladene får en lysere farge er det ett tegn på at de må ha mere gjødsel.


Hvis du er på jakt etter enkel hverdagslykke - dyrk agurker! 

tirsdag 10. juni 2014

Ikke akkurat blå

Siden sommersengen allerede har vært i bruk i noen uker har jeg hatt god tid til å tenke på hvilket tema/stil putene jeg skal fylle den med skal ha. Putene jeg brukte i fjor har fått jordslag og måtte kastes. Selv om blå ikke er min farge, så er jeg litt begeistret og tenkte at årets sommerseng skal være blå.  Særlig.



Det som skulle bli blått,  fikk i steden en orange(!) grunntone. Jeg liker at ting av og til tar en helt uventet vending.






Den øverste syns jeg er så stygg at jeg ofte ler av den. Jeg har noen kjoler i samme stil som putene, kjøpt på Indiska for noen år tilbake, mannen min gremmes. Jeg bare ler, la det være styggfint!




Alle putene har forskjellige størrelser. Og de er sydd etter vær-snill-mot-deg-selv-metoden; stort sett på øyemål, uten knappenåler og tilpasset underveis. På den måten orker jeg å sy litt om jeg bruker flere dager, og bare en gang i blant. Egentlig så juger jeg nå, jeg blir sykere av det og disse putene kostet meg dager. Men la oss late som det er noe jeg fint kan klare. Noen ganger må man prioritere psyken og behovet for å skape noe. 

Jeg må ha noen flere puter, men hvordan jeg skal få matchet disse vet jeg ikke. Alle putene er sydd av stoff jeg har kjøpt brukt bortsett fra baksidene som er en duk jeg har fått i julegave. 

Jeg håper uken bringer deg noe uventet, på den gode måten.



søndag 1. juni 2014

Papirkjærlighet: Pop-up box card

En flott danser konfirmeres i dag. Hun har en spesiell plass i hjertet mitt og siden jeg ikke skal dele dagen med henne hadde jeg lyst til å lage noe ekstra til henne. Valget mitt falt på ett  pop-up box card. Når kortet er åpnet opp av mottakeren ser det slik ut:






Kortet får en fin 3D effekt ved at man fester ting lagvis:





Baksiden har jeg pyntet med ett  av favoritt diktene mine som passer fint til en konfirmant:

 
 



Siden jeg skulle gi en pengegave valgte jeg å lage ett ekstra dobbeltpanel som jeg limte bakpå den ferdig esken. Slik ble både pengene og hilsen skjult frem til at konfirmanten åpner gaven. Jeg skrev på hilsen med hvit penn.


 
 
Foldet sammen ser gaven slik:
 
 
 

 

Jeg håper at konfirmanten likte gaven og at hun får en dag hun kan bevare i hjertet sitt. 

Har du lyst til å lage tilsvarende kort finner du en fin beskrivelse her.  Det er ikke vanskelig å lage, men litt tidkrevende. Og er du en slappfisk som meg, er det ett perfekt kort å lage i etapper. 

I dag er det plutselig juni, håper det blir en god måned for oss alle: lag en fin en!

Produkttesting: Tine smørbar Cheddar

Jeg testet av og til produkter via LikenShare. Jeg har testet massse forskjellig og kan anbefale deg å bli medlem. Denne gangen har jeg/vi testet smørbar Cheddar fra Tine.




Produsenten skriver følgende om produktet:

" TINE Smørbar er laget av ekte ostespesialiteter hentet fra ysterier både i Norge og utlandet. Opplev Camembert, Cheddar, blåmuggost og TINE Sveitser som smørbare varianter. Serien består av milde, kjente ostesmaker som passer perfekt på brødskiven eller knekkebrødet, men er også ypperlig til dipper og sauser. TINE Smørbar Cheddar har en tydelig smak av cheddar og passer godt som tilbehør til taco eller nachos. "


Jeg må innrømme at dette ikke er min favoritt, den falt rett og slett ikke i smak. Mannen likte den godt som pålegg. Barna er vanligvis glad i dipp med cheddarsmak, men denne likte de ikke. Jeg forsøkte å fylle en svineindrefile med osten og gledet meg veldig til å smake da det pleier å bli veldig godt, men osten var ikke velegnet, den smeltet rett og slett bort.

Alt i alt - ett produkt jeg ikke kan anbefale. Men mannen min likte den, så kanskje gjør du det også.

mandag 26. mai 2014

Kjøkkenhage debut - kom i gang!

Vet du at Therese betyr noe sånt som "den som høster"? 
 
 
 
Kanskje det er derfor jeg i en årrekke har hatt lyst til å lage kjøkkenhagen i en del av hagen? I år ble tankene til virkelighet og vi fikk endelig satt i gang. Vi kjøpte pallekarmer hos Pallepartner, der betalte vi bare panten som er 75 kroner per stykk.  Jeg har sett pallekarmer annonsert hos Jula, Biltema, Felleskjøpet og noen hagesenter med ett prisspenn fra 98,- til over 300,-.
 
 


De doble karmene satt vi på grusen bak boden vår og den enkle satt vi rett på gressplenen. Alle karmene fikk ett dobbelt lag med aviser i bunnen. De hjelper til med å holde på fuktigheten og det hemmer ugress i å gro opp. Jeg tenkte, i min enkelhet, at det ville gå noen sekker med jord. Det var helt feil. Det gikk 1000 liter med jord. 200 liter jord per pallekarm.


 
Vi kjøpte 750 liter matjord fra en planteskole og blandet det med kvalitetsjord i sekker, totalt 8 sekker.
 
Vi satt karmene dobbelt fordi vi planla å så/sette poteter, gulerøtter og løk. Fiberduken har vi for å beskytte frøene i tillegg hjelper det til med å gi en høyere temperatur, holder på fuktigheten og beskytter mot skadedyr. Vi har festet fast fiberduken i planker og på den måten kan vil lettere dekke det vi måtte ønske ved å rulle inn eller ut. 
 
 

 
 
I den enkle karmen har vi plantet jordbær vi hadde i hagen fra før av. Noen vanlige planter og månedbær som gir små og veldige gode jordbær hele sommeren gjennom. Anbefales veldig.
 



 
 
Det vi har sådd og plantet hittil er: gulerøtter, vårløk, brokkoli, stangselleri, agurk, salat, ruccola, paprika persille og bladpersille. Tomater og sukkererter har vi ett annet sted.
 
Jeg lever jo litt i min egen verden og for meg har det vært en fryd å kunne så og få følge utviklingen fra bittesmå frø til små planter. Det er godt å se noe vokse og utvikle seg når min egen helsetilstand er slik den er. 
 
 
Vårløk

Brokkoli
 
 
Jeg var så fornøyd da jeg tok bilder av disse sukkerertene. Jeg har sådd det i mange år, men i fjor orket jeg ikke så i år er det en ekstra stor glede. Det hører dog med til historien at jeg måtte gå å legge meg da jeg hadde tatt disse bildene fordi jeg ble så sliten. Og da jeg kom ut igjen, hadde hunden vår spist opp alle som en. Noen ulemper er det altså å ha lært hunden å elske grønnsaker. 
 
 

Foreløpig konkulsjon er at kjøkkenhage er veldig gøy og litt dyrere i anskaffelse enn antatt.  Kostnadne våre har vært: Pallekarmer 375,-   Jord ca 1 000,-  Gjødsel 149,- Fiberduk 149,- Med frø og planter har prosjeket kostet ca 2000,-  Neste års budsjett blir mye triveligere. 

Jeg er heldig! Jeg har fått en kjøkkenhage selvom jeg ikke har krefter til å sette den i stand selv. Jeg har bare sagt hvordan jeg vil ha det så har mannen min ordnet. Og lillebror har hentet jord. Når "den som høster" kan høste skal jeg servere de ett måltid fra egen kjøkkenhage som takk. 
 

onsdag 21. mai 2014

Nyte vs Nytte

Jeg har en god nabo som erger seg litt over meg, og min far har forsøkt å belære meg, men jeg tar det ikke til meg. Noen ganger så syns jeg det er helt greit å bare være sta og ikke høre på de som vet bedre enn meg. Ikke det at jeg ikke tar til meg lærdom, jeg vet at gressløken endrer smak når den blomstrer og at man skal unngå det. Men jeg velger å nyte skjønnheten fremfor  å gjøre nytte av smaken.
 
 
 
 
 
 
 

Akkurat nå vet jeg ikke om noe vakrere og det er ett deilig friminutt å titte på de gjennom kjøkkenvinduet og bare nyte fargen og formen og at den stadig blir vakrere - selvom det ikke var helt slik det var tenkt. 

torsdag 15. mai 2014

Fotoalbum av konvolutter - lag det selv!

Vi er en liten venninnegjeng som treffes ett par tre ganger i året. Hver høst tar vi med oss barn og barnebarn(!) på tur og er borte ett par døgn. I tillegg treffes vi for å lage pepperkaker og ett sommerbesøk. Dette har vi holdt på med i 10 år og det har blitt tatt en hel del bilder. Ikke bilder av god teknisk kvalitet, men bilder med mye god stemning og gode minner. Jeg har lagd ett album av disse bildene til en av damene som nylig fylt år.






Albumet er laget av cellofankonvolutter i størrelsen 15 x 15 cm. Jeg har latt det ene bildet være forsiden og har valgt ett mønsterark som bakside.


 
 
 
Hele albumet består av mange collager av bilder som jeg har skrevet ut, på fotopapir i egen printer, i størrelsen 14 x 14 cm. Jeg har skjært arkene slik at den ene siden er bredere og med en hullmaskin har jeg lagd hull for å binde sidene sammen med en strikk.
 
 
 

Jeg prøvde først med ett pent sløyfebånd, men albumet ble lettere å bla i da jeg byttet til en strikk.


 
 
Fort gjort til en veldig lav kostnad og mottakeren ble veldig glad - kan det bli bedre? Og ikke minst får man litt mer glede av alle de bildene som bare ligger lagret på hardisken om man skriver de ut og binder de sammen. 
   
Jeg bruker gratis programmet Photoscape og er veldig fornøyd med det, enkelt og lettvint i bruk. Særlig er jeg fornøyd med print programmet som gjør det lett å skrive ut i hvilken som helst størrelse opp til A4.  Bildet jeg viser er fra en engelsk versjon, jeg har norsk på min datamaskin.
 



Jeg ønsker deg en riktig god 17.mai helg - om du ikke får tatt noen bilder
så lag uansett noen fine minner eller en god stund for deg selv. 


mandag 12. mai 2014

Sykt mørk - også mitt mørke



Plakat laget av:  Joakim Larsen.
 

I dag er det den internasjonale ME-dagen og jeg skal på ”kino” og se filmen Sykt mørkt. Jeg er ikke frisk nok til å gå på vanlig kino så jeg har kjøpt digital kinobillett og skal se filmen via mobilen min i senga. For det er sykt mørkt for meg også, selv om jeg tåler dagslys. Jeg pleier å bare si litt om sykdommen min fordi jeg prøver å leve så godt jeg kan og kan ikke kjenne så veldig etter på hvor vondt det gjør og hvor mye jeg egentlig har mistet. Jeg prøver å glede meg over de bittesmå tingene og skyver bort tanker på hvordan livet var eller skulle ha vært. Og jeg er takknemlig for jeg er en av de som har blitt møtt med verdighet, forståelse og omsorg. Det er dessverre ingen selvfølge når man har ME. Men jeg velger å tro at min historie vitner om en ny vind – at helsepersonell vet bedre nå. Fordi det er den internasjonale ME-dagen skal jeg bruke min stemme og fortelle om helgen som akkurat er over. Jeg forteller ikke fordi jeg trenger at noen syns synd på meg, jeg forteller for dem som er enda dårligere enn meg og ikke har noen stemme.  
Jeg får ikke til å legge inn traileren til filmen, men du finner den her og jeg håper du tar deg tid til å se den:
http://vimeo.com/93525737  

 

 

Mitt hverdagsglimt


Helgen min startet på torsdag, fordi jeg skulle ha besøk på fredagen. Jeg bestemte meg for å servere suppe, enkelt og greit. Vi har åpenløsning mellom stue og kjøkken så jeg kutter litt grønnsaker, ligger litt på sofaen, kutter litt mer og ligger litt til. Gjør alt klart.

På fredagen står jeg opp med barna kl 0730 og passet på å dekke bordet til gjestene. Sender barna på skolen og legger meg for å hvile i ett par timer. Jeg dusjer  og hviler en time før jeg kler på meg og hviler igjen fordi jeg kledde på meg. Kl 1200 står jeg opp og varmer maten mens jeg ligger på sofaen til gjestene kommer kl 1245. Vi spiser ved kjøkkenbordet. Så godt det er å le! Og å lytte til hverdagene deres. Vi flytter oss i sofaen slik at jeg kan ligge litt. Jeg kjenner at de gjør meg godt, de fine vennene mine. Den ene gjesten har reist i 2.5 time en vei for å komme og når 90 minutter har gått klarer jeg ikke mer og de takker for seg. Jeg klarer ikke å stå i døra og si ha det og trappene opp til senga er uendelig lang selv om det bare er 12 trinn. Jeg ligger resten av dagen. På lørdagen spør mannen min om vi har noen planer, han vet jeg liker følelsen av å være med. Jeg sier at jeg vil bruke dagen til å hvile slik at jeg kan være litt sammen med dem i morgen. Jeg hviler, drar ikke ut, snakker ikke med noen i telefonen og jeg treffer ingen. Jeg leser ingen bok, ser ingen film, og jeg hører ikke på radio eller musikk. Jeg surfer litt innom instagram, facebook og noen blogger og slik føler jeg at jeg  er en bitteliten del av ett liv. På søndagen er jeg ikke noe bedre, jeg kan ikke være famlien med ut. Orker ikke å gå ut i hagen, orker ikke å treffe noen. Jeg har lyst til å lage noen hobbyting, jeg titter litt på materiale, men orker ikke å løfte de selv om jeg så gjerne vil. Hele dagen går. En lunsj, 90 minutter og en kostnad på minst to døgn. Det er slik jeg lever.  

Om jeg kan ta meg sammen? Jeg kan ikke det, jeg har prøvd. Da jeg ble syk var jeg 35 år. Tidligere på året hadde jeg gått Besseggen, og siden vi hadde bestilt overnatting og dratt avgårde uviten om at ferja åpnet for sesongen uken etter måtte vi gå hele veien. Venninnene mine ville snu når vi hadde klatret ned Besseggen, men det var liksom ikke nok for meg å ”gjøre det halvveis” så  jeg overtalte de og vi gikk den vanlige ruten og gikk hele den veien båten normalt frakter folk. Vi gikk i nesten 12 timer med bare to korte pauser. Vi hadde aldri gått i fjellet før så det var galskap og lokalbefolkningen sa vi ikke måtte gjøre det, men vi klarte det. Selvfølgelig gjorde vi det.  I dag er det ett av de kjæreste minnene jeg har. Året før løp jeg halvmaraton i 27 varmegrader i Gøteborg. Året før der igjen løp jeg halvmaraton i Oslo, da gikk de tomme for drikkevann fordi det var varmt. Og nei, jeg var ingen idrettsatlet. Jeg var bare en vanlig mosjonist som begynte å løpe i voksen alder og som faktisk løp litt sakte. Men jeg var i mitt livs beste form da jeg var 35 år og fikk lungebetennelse, jeg ble aldri frisk. Jeg kan ikke ta meg sammen selv om jeg på ren viljestyrke alltid har klart å gjøre det jeg har satt meg som mål tidligere i livet.
 


 

Jeg som pleide å ha inngangspartiet full av joggesko har nå ett hjem full av hjelpemidler. Jeg har gått gradene, fikk først dusjstol, arbeidsstol til kjøkkenet og rullestolscooter til å kjøre ute med. Så filterbriller, ørepropper og varmetepper. På fredagen fikk jeg elektrisk rullestol. Jeg orker ikke å kjenne på hvor vondt det gjør. Så i år 2020 løper jeg igjen. Jeg må bare hvile litt først.